Hele spyhistorien

Ok, på oppfordring skal jeg nå fortelle hele spyhistorien. Har vært ute og jogget til jeg brakk meg nettopp, så jeg er litt usikker på hvor detaljert jeg orker å fortelle, men jeg skal forsøke. Klokka 1 i natt våkner jeg da, altså, av en stemme som virket tydeligere og mer høylytt en jeg ellers er vant til fra hyblene rundt her. Jeg forstår ikke hva fyren sa, men skjønner at det må komme fra vinduet. Jeg reiser meg opp, og går for å titte ut. Ingen nede på bakken. Stemmen kommer ovenfra. "Jeg spyr ut av vinduet, jeg". Jeg rykker til i panikk. Sa han virkelig det jeg tror han sa? Jeg løper inn på badet og hyler "Han spyr ut vinduet!" gjentatte ganger, så jeg er sikker på at Anders også våkner og får det med seg. Han mumler noe om at de sikkert bare tøffer seg, og jeg velger å tro ham. Jeg lister meg ut fra badet igjen, men nå kan jeg høre noen som brekker seg gjentatte ganger i etasjen over. "Nei, han gjør det faktisk! Han SPYR UT VINDUET!" Anders er våken. "Jeez!" Noe kommer flommende ned utenfor, og Anders tror meg nå. Jeg har bestemt meg. Denne gangen er det nok! Man spyr rett og slett ikke på vinduet mitt!
Jeg kler på meg, og insisterer på at Anders skal bli med og se trøtt og skummel ut, i tilfelle spymannen er et monster. Jeg banker på, hardt og bestemt, og noen roper "Ja?" inne fra hybel 282. Jeg venter, og snart rives døra opp. Der står det en liten, pjusk tass av en fyr i bare bokseren og ser skikkelig klein ut. Jeg lirer av meg ei remse med visdomsord om at man faktisk kan spy i do og at jeg har lyst til å sove, etc. Han unnskylder seg masse, og takker til og med for at vi sa fra. Han skulle prøve å spy i do neste gang. Takk og god natt. Nede på hybelen min igjen, knekker vi sammen i latter. Stakkars liten! Han var jo så dårlig. Dame hadde han med seg hjem også. Stakkars begge to, i grunn.
Vel under dyna er jeg fortsatt litt skjelven etter synet av spy i fritt fall og frykten for å bli banka, og har problemer med å slappe av. For å kunne sovne er det ofte en fordel.
Historien ender med at vi går inn til Anders og legger oss i stedet.
Jeg tenker på hvor merkelig det må ha vært for den stakkars idioten som først er så dårlig at han spyr hvor som helst, for deretter å få kjeft av to fremmede, som igjen får høylytt latterkrampe nedenunder etterpå, og ettertrykkelig låser døra og går et annet sted og legger seg. Vi får håpe alt er glemt i dag. Bortsett fra det med at man ikke bør spy ut vinduet. Jeg glemmer i alle fall aldri denne episoden. Gode gud.