For en dag...

Først, løpende på vei til bussen i morges (allerede et tegn på stress og sløvhet), oppdaget jeg at leggen min var uvanlig kald. Rart, tenkte jeg, men måtte bare løpe videre. Ved bussen kjente jeg at buksen bak på høyre legg var gjennomvåt. Rart, tenkte jeg, men gikk og satt meg i bussen. Jeg åpnet veska mi for å ta ut en lypsyl eller hva det måtte være, og oppdaget at jeg hadde tatt med en tom Imsdal-flaske. Rart, tenkte jeg, og oppdaget at veska mi var full av vann. Vann som allerede hadde dekket mitt høyre bukseben, og som nå var i ferd med å fylle hele bussetet (og gulvet). Det var da jeg fikk skrekken. Jeg hadde nemlig en hel bunke med viktige papirer, attester og søknader i veska, flere dagers arbeid og irritasjon, som nå var totalt ubrukelig. Resten av dagen i dag har gått med til å gjenopprette alt som gikk tapt, og nå tror jeg at alt skal alt være i orden (bank, bank).
Bildene til venstre her viser et eksempel på dagens innsats og kreativitet. Skriveboka mi mistet nemlig sitt gode skinn i ulykken og måtte fikses litt på. Og hva er vel bedre å fikse med enn gaffa?
Trøbbel med en filmanmeldelse som avisa mi ikke hadde mottatt (men som jeg hadde sendt) ble fikset så raskt at akkurat det stressmomentet har jeg valgt å glemme. Men det har vært en spennende dag...